Antigua og Barbuda

Antigua og Barbuda er en liten øystat beliggende mellom den østre delen av Det karibiske hav og Atlanterhavet. Landets hovedstad er Saint John's og statsoverhode er Elizabeth II. Etter å ha vært britisk koloni siden 1632 ble landet selvstendig i 1981. Geografisk regnes landet til øygruppen Leewardøyene som igjen er en del av De små Antiller. De omliggende øystatene er Guadeloupe i sør, Montserrat i sørvest, Saint Kitts og Nevis i vest og Saint-Barthélemy og Saint Martin i nordvest.

Naturgeografi

Antigua og Barbuda har et tropisk klima og en gjennomsnittstemperatur på omtrent 27 °C. Temperaturen om vinteren er omtrent 23 °C, om sommeren og høsten omkring 30 °C. Den kaldeste perioden er fra desember til februar.

Antigua og Barbuda er utsatt for tropiske orkaner. Orkanen Irma utslettet mye av Barbuda i 2017. Øyene har en årlig nedbørsmengde på omtrent 1100 mm. Det regner mest fra september til november.

Kun 11 % av øyene er dekket av skog. Landets kystlinje er totalt 153 km lang, og øyene har til sammen 365 strender.

Antigua

Antigua har et areal på 280 km². Øya er bygget opp av vulkansk materiale og kalkstein. Dens høyeste punkt er Boggy Peak, som ligger 402 meter over havet. Antigua har ikke overflatevann eller skog, og øya er sterkt utsatt for tørke. Landets hovedstad, Saint John's, ligger på denne øya. På Antigua finnes det en spesiell slange som ikke lever noe annet sted i verden.

Barbuda og Redonda

Barbuda har et areal på 161 km² og ligger 40 km nord for Antigua. I motsetning til naboøya er Barbuda en flat koralløy med mye vegetasjon. De viktigste treslagene er mahogni og seder. Øyas største og eneste by er Codrington. Det høyeste punktet ligger på et platå øst for Codrington 44,5 meter over havet.

Redonda er en ubebodd klippeøy med et areal på omtrent 1 km² sørvest av Barbuda. Det høyeste punktet på øya ligger på omtrent 300 meter høy.

Historie

De førkolumbiske folkegruppene

Antigua ble først befolket av indianske jegere og samlere omkring 3100 f. Kr. De ble etterfulgt av arawak-talende saladoid-folk som innvandret til De karibiske øyer fra områdene rundt nedre del av Orinoco i det nåværende Venezuela, og som laget og brukte keramikk. Arawak-folket drev landbruk og dyrket bl.a. ananas, mais, søtpoteter, chili, guava, tobakk og bomull. De førkolumbiske folkene i Karibia bygget havgående båter som kunne ferdes på Det karibiske hav og Atlanterhavet. Derfor kunne arawaker og kariber befolke store deler av Sør-Amerika og De karibiske øyer. Etterkommere finnes nå hovedsakelig i Brasil, Venezuela og Colombia.

De fleste arawakene forlot landet omkring 1100 år f.Kr, blant annet av mangel på ferskvann. Mange av de gjenværende indianerne ble drept av sykdommer som europeerne brakte med seg, men det finnes fortsatt medlemmer av folkegruppen på fastlandet.

Den europeiske koloniseringen og den tidlige kolonitiden

Antigua og Barbuda ble oppdaget av Christofer Columbus i 1493, og det var han som gav den største øya navnet Antigua. Antigua er oppkalt etter en kirke i Sevilla i Spania, Santa María de Antigua.

De første europeerne som bosatte seg på øyene var spanjoler og franskmenn, men også de forlot øyene på grunn av ferskvannsmangel. Antigua kom under britisk kontroll i 1632 og Barbuda i 1678. Britisk innvandrere magasinerte regnvannet slik at de kunne bosette seg på øyene og dyrke jorda med slaver fra Afrika som arbeidskraft. De dyrket blant annet tobakk og ingefær.

I 1666 brøt det ut krig mellom Storbritannia og Frankrike. Den franske guvernøren på Martinique invaderte Antigua og bortførte alle slavene. Britene gjenerobret øya i 1676.

På Antigua ble det etter hvert bygget sukkerplantasjer, og der arbeidet det mange slaver. Christopher Codrington etablerte den første store sukkerplantasjen i landet i 1674. Barbudas eneste by er oppkalt etter ham. Sukkerindustrien ble en stor næringsvei basert på slavearbeid. Mye av landets regnskog ble hugget ned for å rydde land til sukkerplantasjene, og tømmeret fra skogen ble brukt til skipsbygging.

I 1736 var slavene majoriteten av innbyggerne i landet, og deres leveforhold var elendige. En slave planla å drepe alle de hvite i landet, men planen ble oppdaget og avverget.

Antigua og Barbuda blir selvstendig

I 1978 ble de to partiene i kolonien enige om å arbeide for en rask overgang til full uavhengighet, men innbyggerne på Barbuda var motstandere av det. Det var hovedgrunnen til at planene ble forsinket.

Den 1. november 1981 ble Antigua og Barbuda en selvstendig stat, som umiddelbart ble medlem av FN. Selvstendigheten medførte også problemer. Da landet ble selvstendig fikk det retten til å låne penger i Det internasjonale pengefondet. I løpet av to måneder hadde landet lånt like mye som halvparten av bruttonasjonalproduktet.

Vere Bird ble landets første statsminister, og han ivret for samarbeid med Amerikas forente stater. Han støttet blant annet landets invasjon av Grenada. I 1987 ble Vere Bird beskyldt for korrupsjon, men han gikk ikke av før i 1994. Han ble etterfulgt av sin sønn, Lester Bird.

Politikk

Antigua og Barbuda er et konstitusjonelt monarki. Dronning Elisabeth II av Antigua og Barbuda er landets monark. Monarken representeres av generalguvernøren.

Statsministeren er regjeringssjef. Landet har et parlament med valgte representanter fra flere partier. Det dominerende partiet har siden 1949 vært Antiguas arbeiderparti. Den utøvende makt ligger hos regjeringen og den lovgivende hos de to kamrene i parlamentet. Statsministeren siden valget i 2014 er Gaston Browne. Rodney Williams er generalguvernør.

Det er valg hvert femte år til Underhuset eller representantenes hus med 19 medlemmer, hvorav 17 blir direkte valgt. Det andre kammeret er Senatet med 17 medlemmer.

Landet er medlem av blant annet Organisasjonen for østkaribiske stater, Det karibiske fellesskap, Samveldet av nasjoner og Organisasjonen av amerikanske stater.

Administrativ inndeling

Antigua og Barbuda er delt inn i 6 parishes (distrikter). Dessuten er Barbuda og den ubebodde øya Redonda styrt som avhengige områder (dependencies).

Forsvars- og utenrikspolitikk

Landets forsvarsstyrke, Royal Antigua and Barbuda Defence Force, ble etablert i 1981. I tillegg til oppgaven med å ivareta landets forsvar, skal forsvarsstyrken også bidra til indre sikkerhet og orden og bistå ved naturkatastrofer og krisesituasjoner. Royal Antigua and Barbuda Police har en spesialavdeling kalt Special Patrol Group.

Royal Antigua and Barbuda Defence Force består av en infanteribataljon, kystvakt og en støtteenhet. Til sammen disponerer forsvaret omkring 270 personer (2010).

Antigua og Barbuda er medlem i Regional Security System, et forsvarssamarbeid mellom sju østkaribiske stater.

Næringsliv

Antigua og Barbudas økonomi er tjenestebasert. Turisme er landets viktigste inntektskilde. Landet tjener også penger på de to militærbasene som USA har på Antigua. Elektrisitetsforbruket i 2005 var på 97,65 millioner kilowattimer og produksjonen var på 105 millioner kilowattimer. Landet har ganske høy utenlandsgjeld, men den beregnede økonomiske veksten i år 2000 var på hele 2,5 %. På slutten av 1990-tallet hadde landet en inflasjon på over 2 %, men inflasjonen sank til 0,4 % i 2000.

Antigua og Barbuda er medlem av Den østkaribiske valutaunionen, noe som blant annet innebærer at landet i unionen har felles sentralbank og myntenhet. Noen viktige handelspartnere er Spania, USA, Singapore og Tyskland.

Landbruk og fiske

Siden 1950-tallet har landbruket fått en stadig mindre betydning i økonomien, og en ting som hemmer landbruket er vannmangelen. Tidligere hadde landet en stor sukkerproduksjon, men i 1972 ble sukkerplantasjene nedlagt. De 30 siste årene har landbrukets bidrag til landets bruttonasjonalprodukt sunket fra over 40 % til 12 %. Det meste av landbruksvarene blir produsert for eget forbruk. Landets landbruksminister oppmuntrer til at det skal bli selvforsynt med viktige matvarer for å redusere importen av mat, som står for omtrent 25 % av den samlede import. Importen utgjorde i 2004 i alt 735 millioner dollar, over tre ganger mer enn eksportinntektene på 214 millioner dollar. Bomull, fiske, fruktdyrking og grønnsaksdyrking er viktige næringsveier innenfor landbruket.

I 1999 omfattet landets bufebesetning 16 000 kveg, 12 000 sauer, 12 000 geiter og 2000 griser.

Fiske er også en viktig næringsvei, og det viktigste fiskeområdet ligger mellom Antigua og Barbuda. Inntekten fra fisket i år 2000 på var omtrent 1,5 millioner dollar.

Turisme og industri

Mer enn halvparten av landets BNP kommer fra turisme, og en tredjedel av turistene kommer fra USA. I 1995 ble øyene rammet av en orkan som fikk katastrofale følger for økonomien, og spesielt for turismen.

Industrien fikk større betydning i økonomien da landbruket ble mindre viktig. I 2001 stod industrien for 19 % av landets bruttonasjonalprodukt. Den omfatter blant annet elektroniske komponenter. All elektrisitet produseres av fossilt brensel, og omtrent halvparten av landets eksport er petroleumsprodukter.

Samfunn

Den forventede levealderen i landet er 71 år, et forholdsvis høyt tall i denne regionen. I 1998 tok landet på seg ansvaret for de medisinske tjenestene i Karibia. En viktig del av dette oppdraget er allerede i gang. Landet holder på å bygge det teknologisk mest avanserte sykehuset i hele Karibia.

Over 90 % av folket i Antigua og Barbuda kan lese og skrive. På Antigua finnes det to skoler for medisinsk legeutdanning. Det finnes også et statlig eid universitet.

Det utgis to daglige aviser i landet, Daily Observer og Antigua Sun. Begge utkommer også i andr…